1. Homepage
  2.  / 
  3. Blog
  4.  / 
  5. 10 interessante fakta om Libanon
10 interessante fakta om Libanon

10 interessante fakta om Libanon

Korte fakta om Libanon:

  • Befolkning: Omtrent 6 millioner mennesker.
  • Hovedstad: Beirut.
  • Største by: Beirut.
  • Offisielt språk: Arabisk.
  • Andre språk: Fransk og engelsk snakkes mye.
  • Valuta: Libanesiske pund (LBP).
  • Regjeringsform: Enhetlig parlamentarisk republikk.
  • Hovedreligion: Islam og kristendom er de to største religionene, med en variert blanding av sekter innenfor hver.
  • Geografi: Ligger i Midtøsten, grenser til Syria i nord og øst, og Israel i sør. Landet har en kystlinje langs Middelhavet i vest.

Faktum 1: Libanon har en rik og gammel historie

Libanon kan skilte med en rik og gammel historie som strekker seg over tusenvis av år, noe som gjør det til et betydelig kulturelt og historisk knutepunkt i Midtøsten. Libanon ligger ved krysset mellom Middelhavsbassenge og Midtøsten, og landets strategiske beliggenhet har trukket til seg mange sivilisasjoner og kulturer gjennom historien, som hver har satt sitt preg på regionen.

Viktige aspekter ved Libanons rike historie inkluderer:

  1. Fønikisk sivilisasjon: Libanon blir ofte omtalt som vuggen for den gamle fønikiske sivilisasjonen, som blomstret langs kysten av Libanon fra omkring 3000 f.Kr. til 64 f.Kr. Fønikerne var kjent for sin maritime dyktighet, handelsnett og utviklingen av det første kjente alfabetet.
  2. Romersk og bysantinsk periode: Libanon var en del av Romerriket og senere det bysantinske riket, hvor det blomstret som et senter for handel, kultur og læring. Byer som Baalbek, Tyros og Byblos ble fremtredende under romersk styre, med imponerende templer, teatre og infrastruktur som fortsatt er synlig i dag.
  3. Islamsk periode: Libanons historie inkluderer også de islamske erobringene og påfølgende perioder med styre fra forskjellige islamske dynastier, som bidro til regionens kulturelle og arkitektoniske arv. Byene Tripoli, Sidon og Beirut vokste i betydning som sentre for handel og lærd virksomhet.
  4. Osmansk styre: Libanon kom under osmansk styre fra 1500-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Denne perioden så integreringen av Libanon i Osmansk-riket og påvirkningen av tyrkisk kultur på lokale tradisjoner og styresett.
  5. Moderne historie: På 1900-tallet opplevde Libanon betydelige politiske og sosiale transformasjoner, inkludert fransk kolonistyre (mandatperioden), uavhengighet i 1943, og påfølgende perioder med ustabilitet, inkludert den libanesiske borgerkrigen (1975-1990) og pågående geopolitiske utfordringer.

Faktum 2: Mange libanesere kan fransk

Mange libanesere behersker fransk, i stor grad på grunn av Libanons historiske bånd med Frankrike under perioden med fransk mandat etter sammenbruddet av Osmansk-riket etter første verdenskrig. Fra 1920 til 1943 var Libanon under fransk mandat, hvor fransk ble mye brukt i administrasjon, utdanning og handel.

Fransk ble et andrespråk i Libanon, ved siden av arabisk, og ble undervist i skoler og universiteter over hele landet. Denne arven har vedvart gjennom tiårene, selv etter at Libanon fikk uavhengighet i 1943. Fransk forble et viktig språk i diplomatiske forbindelser, forretningsforhold og kulturelle utvekslinger.

Faktum 3: Den gamle byen Baalbek er et UNESCO-sted

Den gamle byen Baalbek er et UNESCO verdensarvsted som ligger i Libanon. Den er kjent for sine monumentale romerske templer, spesielt Bacchus-tempelet og Jupiter-tempelet. Disse templene er blant de største og best bevarte romerske religiøse bygningene i verden, og viser imponerende arkitektur og intrikate steinhugging.

Baalbek, kjent i oldtiden som Heliopolis, var et religiøst senter viet til den fønikiske solguden Baal. Det ble senere en betydelig romersk koloni og blomstret under romersk styre, med byggearbeid som begynte på 1. århundre f.Kr. og fortsatte inn i 3. århundre e.Kr.

Véronique DaugeCC BY-SA 3.0 IGO, via Wikimedia Commons

Merk: Hvis du planlegger å besøke landet og reise på egenhånd, sjekk behovet for internasjonalt førerkort i Libanon for deg.

Faktum 4: Neolittiske bosetninger funnet på libanesisk territorium

Libanon er hjemsted for flere neolittiske bosetninger som gir verdifull innsikt i tidlig menneskehistorie og utviklingen av sivilisasjon i regionen. Disse bosetningene, som dateres tilbake tusenvis av år, fremhever Libanons betydning som et kryss for gamle kulturer og handelsruter i Nær-Østen.

Noen bemerkelsesverdige neolittiske steder funnet på libanesisk territorium inkluderer:

  1. Byblos (Jbeil): Byblos er en av de eldste kontinuerlig bebodde byene i verden og kan vise til bevis på neolittiske bosetninger som dateres tilbake til omkring 7000-6000 f.Kr. Arkeologiske utgravninger har avdekket neolittiske rester, inkludert steinredskaper, keramikk og bevis på tidlig jordbruk og husdyrtaming.
  2. Tell Neba’a Faour: Ligger i Bekaa-dalen, Tell Neba’a Faour er et arkeologisk sted som dateres tilbake til neolittisk og kalkolittisk periode (6000-4000 f.Kr.). Utgravninger på stedet har avdekket neolittiske hus, ildsteder og gjenstander som indikerer tidlig jordbrukspraksis og handelsnett.
  3. Tell el-Kerkh: Ligger nær Sidon (Saida), Tell el-Kerkh er en gammel tell (haug) som har avdekket neolittiske og bronsealder-rester. Det gir bevis på tidlige bosetninger, begravelsesritualer og teknologiske fremskritt i den neolittiske perioden i det sørlige Libanon.
  4. Tell el-Burak: Ligger nær Tyros (Sour), Tell el-Burak er et annet betydelig arkeologisk sted med neolittiske og senere bronsealder-lag. Utgravninger har avdekket gjenstander som keramikk, redskaper og arkitektoniske rester, som kaster lys over gamle livsstiler og kulturelle interaksjoner i kyst-Libanon.

Faktum 5: Vinproduksjon i Libanon har blitt praktisert siden oldtiden

Vinproduksjon i Libanon strekker seg over årtusener, dypt forankret i landets eldgamle historie som dateres tilbake til den fønikiske sivilisasjonen. Fønikerne, kjent for sin maritime handel og kulturelle innflytelse, dyrket vingårder langs Libanons kystregioner og utviklet avanserte teknikker innen druedyrking og vinproduksjon. Denne tidlige ekspertisen gjorde det mulig for libanesisk vin å bli eksportert over hele Middelhavet, og markerte Libanon som en av de tidligste vinproduserende regionene i verden.

Gjennom historien, fra den romerske perioden gjennom middelalderen og inn i moderne tid, har Libanons vinindustri utholdt perioder med velstand og tilbakegang, påvirket av geopolitiske endringer og økonomiske skift. Den romerske okkupasjonen løftet Libanons vindyrkingspraksis ytterligere, og introduserte nye druesorter og forbedret vinproduksjonsmetoder som fortsatte å forme regionens vinproduksjonstradisjon.

…your local connection, (CC BY-NC-SA 2.0)

Faktum 6: Libaneserne elsker høytidene

Libaneserne har en dyp verdsetting for høytider, som spiller en betydelig rolle i deres kulturelle og sosiale liv. Høytider i Libanon er mangfoldige og reflekterer landets religiøse og kulturelle mangfold, hvor feiringene ofte blander tradisjoner fra forskjellige religiøse og etniske samfunn.

Under store religiøse høytider som Eid al-Fitr og Eid al-Adha for muslimer, og jul og påske for kristne, kommer libanesiske familier sammen for å feire med festmåltider, sammenkomster og religiøse seremonier. Disse høytidene er preget av en følelse av fellesskapsånd og gavmildhet, hvor folk ofte besøker venner og slektninger for å utveksle hilsener og dele tradisjonelle måltider.

Sekulære høytider som libanesisk uavhengighetsdag 22. november og arbeiderdag 1. mai feires også med nasjonal stolthet og minnesmerker. Disse anledningene inkluderer ofte parader, fyrverkeri og kulturelle forestillinger som fremhever Libanons historie og prestasjoner.

Faktum 7: Libanons flagg har et sedertre på seg

Sedertreet har vært et varig symbol på Libanons nasjonale identitet i århundrer, og representerer motstandskraft, lang levetid og den naturlige skjønnheten i Libanons fjell. Flagget består av tre horisontale striper: en bred rød stripe på toppen og bunnen, og en smalere hvit stripe i midten. I sentrum av den hvite stripen er et grønt sedertre (Cedrus libani), som er omgitt av en grønn krans.

Sedertreet har betydelig historisk og kulturell betydning i Libanon. Det har blitt referert til i gamle tekster og skrifter, inkludert Bibelen, som et symbol på styrke og velstand. Fønikerne, en gammel maritim sivilisasjon som Libanon får sitt navn fra, æret også sedertreet for dets tømmer, som var høyt verdsatt for skipsbygging og konstruksjon.

Haidar AlmoqdadCC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons

Faktum 8: Libanon er nevnt dusinvis av ganger i Bibelen

Libanon er nevnt mange ganger gjennom hele Bibelen, både i Det gamle testamente (den hebraiske Bibel) og Det nye testamente. Disse referansene fremhever Libanons geografiske betydning, naturressurser og kulturelle interaksjoner med gamle israelitter og nabosivilisasjoner.

I Det gamle testamente:

  1. Libanons sedre: Libanon er ofte nevnt i forbindelse med sedertrærne, som var høyt verdsatt for deres kvalitet og ble brukt i konstruksjonen av religiøse templer, palasser og skip. Kong Salomo, kjent for sin visdom, skal ha importert sedertømmer fra Libanon til byggeprosjekter, inkludert det første templet i Jerusalem (1 Kong 5:6-10).
  2. Geografiske referanser: Libanon blir ofte sitert som en geografisk grense eller landemerke i forskjellige historiske fortellinger og poetiske passasjer. For eksempel nevnes Libanon i forbindelse med fjellet Hermon (5 Mos 3:8-9) og som et symbol på fruktbarhet og skjønnhet (Høysangen 4:8).
  3. Historisk kontekst: Interaksjonene mellom de gamle israelittene og nabofolkene, inkludert fønikerne og kanaanittene som bodde i Libanon, er skildret i historiske beretninger og profetiske skrifter.

I Det nye testamente:

  1. Geografiske referanser: Libanon er referert til i forbindelse med Jesus Kristi virke og reiser, noe som indikerer den regionale bevisstheten om Libanons eksistens under den romerske perioden.
  2. Symbolske referanser: Billedbruk av Libanons naturskjønnhet og kulturelle betydning fortsetter å bli brukt metaforisk i Det nye testamente for å formidle åndelige leksjoner og profetiske visjoner.

Faktum 9: Flertallet av Libanons befolkning er arabere som praktiserer islam i forskjellige retninger

Selv om landet hovedsakelig er arabisk i etnisitet, er det viktig å merke seg at Libanons befolkning består av flere religiøse samfunn, som hver bidrar til landets rike sosiale struktur.

Islam er en av hovedreligionene som praktiseres i Libanon, med muslimer som utgjør omtrent 54% av befolkningen ifølge nylige estimater. Innenfor det muslimske samfunnet er det forskjellige sekter og retninger, inkludert sunni-islam, shia-islam (inkludert tolvere og ismaelitter), og mindre samfunn av alawitter og druser.

Sunni-muslimer er den største muslimske retningen i Libanon, etterfulgt av shia-muslimer. Shia-befolkningen inkluderer tilhengere av tolv-shia-islam, som er den største shia-retningen globalt, og mindre samfunn som ismaelitter og alawitter.

hectorlo, (CC BY-NC-ND 2.0)

Faktum 10: Libanesere røyker mye

Landet har en merkbar røykekultur, som omfatter både sigaretter og tradisjonelle vannpiper (argileh eller shisha). Røyking er ofte en sosial aktivitet, med kafeer og restauranter som tilbyr plasser hvor folk kan samles og røyke sammen.

Årsakene til høye røykerater i Libanon er mangefasetterte og inkluderer kulturelle normer, sosial aksept og historiske trender.

Apply
Please type your email in the field below and click "Subscribe"
Subscribe and get full instructions about the obtaining and using of International Driving License, as well as advice for drivers abroad